Juni-oktober 2018: Verdens beste kosekatt, sibirkatten Petra. Vi fikk den i juni 2018. Var ikke lett å få tak i sibirkatt men vi fikk etterhvert napp. Det skulle vise seg at den ble født dagen etter Freso døde. Den var en av tre søstre i et kull. Vi diskuterte navn før vi fikk besøke kattungene første gang. Jørgen ville den skulle hete Petra. Kristina likte ikke dette navnet så godt. Litt etterpå fikk vi høre at oppdretteren hadde gitt navn til de tre søstrene allerede, og den ene hadde da fått navnet Petra... Ble mildt sagt litt overrasket. De tre søstrene tilhørte P-kullet og alle skulle da ha navn som begynte på P (noe vi ikke hadde tenkt på i det hele tatt). Kristina sa da at hun godtok navnene som oppdretteren hadde gitt (Petra, Pepper og ....). Selv om det på en måte hadde vært naturlig å velge Petra ut fra sammentreffet, og at hun også klart lignet mest på gode gamle Freso-jenten, bestemte Kristina seg likevel for å ha den katten som kom først til henne når vi fikk besøke de tre kattungene for første gang. Og straks vi kom inn i stuen hoppet Petra ned fra sofaen og løp bort til Kristina :-) Very good! Vi hadde aldri trodd en katt kunne være så grei og kosete. Elsker å bli klødd på magen til og med. Om morgenen strekker den seg forsiktig oppetter låret mitt så lang hun er fordi hun vil jeg skal løfte henne opp og kose med henne, helst bære henne på skulderen :-) Når hun kommer inn etter å ha vært ute er det som om hun ikke har sett oss på flere uker. Godtar nesten alt og bedårer alle, også når hun er hos veterinæren og får sprøyter etc! Er som en hund og dilter ofte etter oss.

Lundevik, juli 2017. Ludde og Ruskesarah har fått vinger :-) Ca 4 uker på bildet. Særlig Ludde vokser fort fra uke 4 til uke 5. Smart er han også. Når jeg tar Ruskesarah i fanget for litt kos piper han høyt og setter seg på skoen min slik at jeg kan heise han opp (han kan ikke fly særlig). Dette har nå skjedd tre kvelder på rad og ellers setter han seg aldri på skoen (men løper gjerne etter meg eller piper når jeg er i nærheten så jeg skal synes synd på ham/hun...). Og den tredje dagen skjønte også Ruskesarah trikset. Hun så på Ludde og satte seg på skoen. Så fikk hun ta heisen hun også :-) Og nå har også Dagros skjønt trikset selv om jeg må ta foten bort til ham. Hønemor, som nå er cirka 10 uker, kan derimot fly ganske bra. Når jeg har kyllingene på fanget, eller Dagros som også er ca 10 uker, kommer hun alltid flaksende opp for kos hun også. Og her ligger de til jeg må nesten riste dem løs. Det er mer enn varmt nok ute, i alle fall for hønemor, så det er kosen i seg selv de vil ha. Stryking i nakken er en bankers. Da legger de hodet gjerne flatt. Hønemor kan også bare sitte der og ta en blund. Av og til flyr hun av men kommer gjerne tilbake igjen etter noen minutter. Det blir utrolig tøft å måtte slakte en av disse dersom det er en hane. Ludde er jeg mest usikker på. Han/hun er i alle fall blitt veldig kraftig på kort tid med en utrolig fin fjærdrakt. Den hønen/hanen kommer til å bli kjempeflott. Har fem tær og ingen kam. Ganske sikkert en blanding mellom Silke og Kochin (dverg). Hønemor er nok en blanding mellom en dverg Kochin og en mer storvokst høne. Litt klukking er det også blitt på henne. De minste har nå lært å bruke broen til hønsehuset og med varmeplate inne i huset har de flyttet ut fra hytten (litt deilig å slippe å høre på pipingen og å plukke bæsj hele tiden).

Nå i begynnelsen av oktober 2017 er Ludde i sin 15. uke og nå er det ingen tvil: Hane! Galer gjerne opptil 10 ganger når han blir sluppet ut om morgenen. Da er det også slutt for dagen men morgenen er jo mest problematisk i et forholdsvis tett nabolag. Men den er blitt fantastisk flott og fremdeles beskytter den alltid Ruskesarah. Er alltid på pletten når Dagros jager Ruskesarah. Og nå er Ludde en god del større enn Dagros også. Det er kanskje litt rart at Ludde stiller opp for Ruskesarah for den er trolig også hane (ifølge eksperter på facebookgruppen Høner i hagen). Ruskesarah er en god del mindre enn Ludde. De sloss aldri men står ofte mot hverandre og "nikker", måler seg mot hverandre kanskje... Det blir kjedelig å gi bort Ludde da han er utrolig kosete og grei. Han elsker å ligge på fanget å bli dullet med. Og det er ikke så enkelt å avgjøre om Ruskesarah skal følge med ham på lasset. De virker jo uatskillelige og har vokst opp sammen. Men om også Rusken er en hane kan det kanskje bli problematisk når de blir mer voksne, men det tviler jeg egentlig på da båndene virker ekstremt sterke. Mest problematisk er at Hønemor og Dagros da blir eneste i flokken... Også de har vokst opp sammen og Hønemor løper rundt som en hodeløs høne om vi for eksempel tar Dagros inn for litt kos. Og Dagros og Rusken går ikke så bra sammen. Dvs at Dagros jager den litt ofte. Vi har en seriøs hønseholder som gjerne vil å overta Ludde. Egentlig flere men de bor dessverre for langt unna. Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg bodde mer landlig til og kunne beholdt hele hurven... Synd det med galingen.

Så på nettet i går at artisten Store P mente det var helt idiotisk at en struts ikke kunne fly når den var en fugl....Vel, strutsen har vel aldri kalt seg en fugl... det er menneskene som kaller den en fugl så jeg vet ikke hvem som i tilfelle skal være dum...

Dette med flyegenskaper hos fugl gjelder for så vidt også høns da flygeegenskapene ofte er svært begrenset. Trist å oppleve hvor mye mennesker ikke forstår om naturen... Veldig mange har vokst opp med asfalt og betong og har nærmest mistet evnen til å forstå funksjonene i naturen. Smarttelefoner, nettbrett etc gjør også at vi mister evnen til å bruke sansene. Jeg var i København for et par uker siden og hele gjengen brukte Google Map når vi orienterte oss. Selv om vi var på de samme stedene flere ganger på turen visste vi ikke hvor de lå i forhold til hverandre når vi prøvde å bruke øynene... En ting som i alle fall alle må klare å forstå er at dyr, fugler etc gjennom evolusjonen har tilpasset seg omgivelsene. Hønene er jungeldyr. De er ekstremt flinke til å løpe og gjemme seg under kratt. De kan fly godt nok til å flakse fra gren til gren. Slik har de tilpasset seg jungelen og er nok derfor et svært, svært vanskelig bytte for rovdyr inne i jungelen. Og noen vil gjerne si at det i alle fall ikke kan være særlig lurt å gale så høyt som de gjør, da røper de jo hvor de er. Dette er også feil. I jungelen bærer lyden svært kort da den effektivt blir dempet av trær og planter. Og galingen kan ha svært mange viktige funksjoner for artens overlevelse (uten at vi eksakt vet hvilke). Jeg vil også påstå at høner er svært intelligente. En høne på "Americas got talent 2017" spilte endog piano med nebbet. Problemet er bare at de "mister hodet" når de blir stresset...og det gjør de ganske ofte...

Ludde og Ruskesarah er definitivt haner da begge galer... Her er de ca 17 uker. Best av alt: De får nye hjem i forskjellige  hønsegårder :-) Ingen selvfølge at haner unngår gryten men disse er jo så fine. De slåss en del nå så dette er nok det beste. Ludde skal forresten til et småbruk i Hardanger hvor det er 9 haner fra før... men der har de hunden Balder som passer godt med og avbryter enhver antydning til hanekamp. Ikke en bloddråpe har blitt utspilt på den gården ifølge eieren. Og om hanene flyr over gjerdet henter Balder dem raskt inn igjen. Ofte spiller hanene da død. Men Balder tar dem i kjeften og bærer dem strake veien tilbake til hønsegården. Ruskesarah skulle få ha 9 høner for seg selv i en hage i Bergen. Men så begynte den ene hønen å gale dagene før Ruskesarah skulle komme. Eieren trodde at en av hønene hadde overtatt "hane"-rollen, slik som av og til skjer. Men det viste seg å være en ekte hane og Ruskesarah gikk mye for seg selv den første uken... vi har ikke hørt mer men Ruskesarah var blitt familiens favoritt og de var sikker på at det kom til å gå fint etterhvert.