Øvrig 1

Det som for oss virker som en fin uteplass for høns er ikke nødvendigvis det for dem. En trivelig plass for høns er mest mulig "jungel" - bladverk over hodet og på sidene, skyggepartier, lunt for vind

og løs nok mark for å

sparke/grave i. Huset må være trekkfritt, god lufting og uten særlig fukt (for egen del har jeg brukt pustende materialer og det virker å være helt tørt.

De fikk navn første dagen i hus og det har vist seg at de passer perfekt til navnene. Dagros øverst er veldig rolig og beskjeden. Hønemor nedenfor er en skikkelig sjef over alle. Men gir varme til de som behøver det. Dagros legger hodet ofte under henne. Har nok å gjøre med at hun er størst... Så kommer Ludde som er "klassens klumse". Bruker lang tid på å få maten inn i munnen. Som oftest gir han opp etter et par forsøk. Er den som fryser oftest. Det tar ikke lang tid før den står g piper på en utflukt. Da må den varmes i hendene. Nederst til høyre har vi Ruskesarah. Er frempå hele tiden, snapper mat fra Ludde, utrolig nysgjerriig

og holder ut på alle utflukter selv om hun egentlig fryser

(merker det når vi tar hennei hendene). Går alltid

etter de beste godsakene og settes ofte på

plass av Hønemor med et hakk. I naturen

                                       ville nok Dagros og

                                       Ludde måtte gii tapt .         

Utrolig sterke bånd mellom kyllingene som har vært sammen to og to. Om de kommer på hver sin side av et gjerde blir begge hysterisk. En dag ble Ludde tatt under varme-

platen fordi den var veldig kald

  .   Ruskesarah, som vi også     

           skulle hente inn, begynte

                    straks å pipe. Og

                      Ludde gikk ut til

                       henne selv om

                       han fremdeles

                      var veldig kald.

                     

                     

Prosjekt "Høns på Lundevik" i juni 2017. Webmaster fikk en ide... Og etter to uker stod alt klart. Men mer krevende enn tenkt, både å bygge hønsehus og -gård og ikke minst å ta vare på kyllinger. Men det skal gå greiere når de blir store. Med for- og vannautomater og korn og annet snadder spredt i hønsegården når vi ikke er på hytten/hverdagene. Med to videoovervåkningskamera, et i hønsehuset og et i luftegården, kan vi også følge dem fra mobilen hvor og når som helst. Når hyttesesongen er over blir det hønsegård hjemme også... tror det blir ombygging av uteboden da og ikke bygg etter hodet (selv om det gikk bra til slutt).


Kyllingene ble kjøpt i to forskjellige size... og dermed dobbelt arbeid. De minste får varme av varmeplate og hender (mest hjemme) og de største får bo i hønsegården med varme fra en varmluftsvifte (ren luksus..også på finværsdager liker de å ligge i varmluften)...Og så ble alle gitt mye kos og variert mat.


Utrolig artige skapninger. Fantastisk hørsel og syn. Oppdager den minste insekt på lang avstand. Løper raskt og hopper og fanger enkelt mygg, veps++ Super tidstrøyte å se på. Mange forskjellige kvitrelyder, alt etter som.  Når de blir større klukker de nok også. Svært tamme, våre i alle fall (Kochin og Silke, mulig blanding, dverg begge). Finner en av dem en godbit løper den vekk som et uvær. De andre følger hakk i hæl og lykkes ofte i å stjele snopet. Fantastisk raske snapp. Og løpestilen er et kapittel for seg. Og all slags fakter. Forsiktige, går aldri langt bort fa den tryggere luftegården. Piler tidvis inn. Om vi går litt bort er de kjapp til å gå nærmere luftegården. Jeg som hadde trodd jeg måtte lete dem opp i kratt og busk... Og når det mørkner går de rett inn i hønsehuset (skulle bare ønske de klarte å lukke døren, sistemann). De vet å ta vare på seg selv ja. Ifølge hønseforskere smartere enn hunder. Sterke følelser har de også. Tas en kylling bort jamrer den andre. Får en kos kommer den andre kjapt til og legger seg ved siden av. Alle skal få... Gleder oss til eggene om 15-20 ukers tid. Cirka 20 i uken. Med mindre det er en eller flere haner... Da blir det øksen og mat i stedet. Liker ikke tanken. Skulle gjerne hatt dem uansett men får tenke på naboene :-) Får tenke at de i alle fall hadde det bra så lenge det varte.

Vi behøver ikke nødvendigvis å "fange" dem for litt kos. Litt skvetne er de naturligvis i startenmen det varer ikke mer enn 15 sekunder. De prøver ikke akkurat å rømme heller når vi vil hente dem. Det virker som at de vil at vi skal ta dem opp, av og til i alle fall. Det er heller ikke bare for varme de kommer. Holder jeg underarmen fram flyr i alle fall den største gjerne rett opp på den og videre opp på skulderen. En liten gåtur med utsikt setter den pris på :-) Jeg som trodde høns var rimelig upersonlige, men kjekke å ha på tunet, må visst tro om igjen. De blir kanskje gretne med alderen... Den største, som absolutt vil ha mest kos, er vel 9 uker nå (midten av juli -17). Fremdeles kylling....snart hane kanskje... snart grillmat...uff, neste gang kjøper vi kjønnssorterte i den grad en kan snakke om "hønegaranti".. Et mareritt å tenke på at de kanskje må slaktes.

Lundevik mai 2017. Fomle på besøk. Storvokst Staffordshire med fantastisk lynne. Kan allslags triks. Verdens kuleste?

Kinsarvik/juni/2011

Prøv gjerne å sitte slik, men dette er nok forbeholdt barn... Sist jeg så noen sitte slik var i en dyrehage, en isbjørn som lå og endatil hadde forlabbene

på samme måte framover.

Max på Lundevik, Foldnes juli/august 2013.

Jeg er visst bare en hund, og finner meg i alt...

Noen bilder av Freso, funnet i år 2000 forlatt og bare 1-2 uker gammel;